Økonomi og politikk

Den nye økonomiske makten Kina? I Kina bor det 1,42 milliarder mennesker, og dermed flere mennesker enn i Europa og USA til sammen. Det interessante med dette er Kinas oppstigning i den nyere fortiden. Kinas befolkning blir rikere hver dag, og levestandarden øker. Dette skaper attraktive fremtidsmuligheter, for det finnes mange børsnoterte selskaper i Kina som vi kan dra nytte av denne utviklingen med.

Fra investorperspektivet er det interessant at det kinesiske aksjemarkedet knapt korrelerer med det amerikanske børsen. Det betyr at kursfall i USA ikke nødvendigvis fører til kursfall i Kina, og omvendt. Et godt diversifisert portefølje nyter dermed godt av Kina som en mulig anker i krisetider.

Økonomiens kraft, men også dens samtidige avhengighet til politikken, blir tydelig i tall. Statsforetak har en betydelig økonomisk innflytelse. Mer enn 40 % av brutto nasjonalprodukt og 60 % av arbeidstakere er på grunn av statsforetak. Dette skyldes spesielt de innflytelsesrike bankene og eiendomsfirmaene som spesielt drar nytte av i raskt voksende fremvoksende markeder. Men det kan også oppstå risikoer, som nylig med Evergrande.

Politikk og økonomi er uatskillelig knyttet sammen i Kina. Alle bedrifter og ressurser (eiendommer) er fast i regjeringens hender. Enten gjennom egenkapitalinvestering eller via lisenser.

Med 1,42 milliarder mennesker og et bruttonasjonalprodukt på 14 billioner USD, er Kina etter Amerika (21 billioner USD) verdens nest største økonomi. Enda viktigere: Kina er verdens raskest voksende storøkonomi, med en gjennomsnittlig vekst på ca. 9,5 % siden 1990. I hvert fall hvis man kan stole på de kinesiske tallene.

ADR-modellen og investering for utenlandske investorer

Det kinesiske aksjemarkedet er ikke åpent for utenlandske investorer. Vi kan bare investere indirekte i kinesiske selskaper.

Det kinesiske aksjemarkedet blir brukt av stadig flere selskaper som finansierer veksten sin med andre investorer. Omtrent 400 til 500 selskaper fra Kina, Taiwan og Hongkong velger hvert år å gå på børsen.

Den kinesiske befolkningen har tro på sine egne selskaper og investerer derfor med stor glede. Suksessen til disse selskapene gir dem også rett. Selskaper som Alibaba, Tencent, JD, Meituan Dianping og lignende er også populære investeringer i utlandet. Som investor må man imidlertid være forsiktig!

Et vanlig modell for dette er en sekundær børsnotering i Hongkong eller Caymanøyene. Ellers finnes det mulighet for å investere i et American Depositary Receipt (ADR). Investoren holder ikke direkte andeler i selskapet, slik som for eksempel i Tyskland, men her oppbevarer en bank aksjene til det kinesiske selskapet og utsteder i stedet sertifikater som kan omsettes på børsen i USA. Dette fører imidlertid med seg små gebyrer for investorene.

Regulering og det kommunistiske partiet i Kina

Kina styres av et eneste parti: Det kinesiske kommunistpartiet. Det har en interesse i Kinas suksess, men regulerer også markedet for å beskytte landet. I Kina er de fleste store firmaer helt eller delvis eid av regjeringen. Der de ikke er involvert i egenkapitalen, må selskapene skaffe lisenser.

Alle bilprodusenter trenger for eksempel en rekke lisenser fra regjeringen før de faktisk kan starte produksjonen av kjøretøyene sine. Bank-, energi- og råstoffsektoren er fast i statens eie. Og likevel: I Kina er det et godt tegn når staten er involvert. Det er et tegn på et selskaps seriøsitet når det til og med blir statlig anbefalt.

Som investor må man imidlertid alltid være forberedt på at staten vil ivareta sine interesser og regulere selskaper. Dette skjedde for eksempel i 2021 med noen internettgiganter og utdanningssektoren. Så til tross for de mulighetene som en investering i Kina utvilsomt gir, bør man ikke se bort fra risikoene eller selskapenes avhengighet av regjeringen.

De største selskapene

Tencent og Alibaba. Her er det særlig to selskaper som må nevnes. Tencent og Alibaba er de absolutte giga-selskapene i Kina. Disse to utgjør det kinesiske nervesystemet og er de viktigste selskapene i landet. Uten disse to selskapene ville den kinesiske økonomien være praktisk talt lammet.

Alibaba er den største internettforhandleren i Kina, en betalingstjenesteleverandør (Alipay) og den viktigste leverandøren av skyinfrastruktur i Kina. Alibaba drar spesielt nytte av økende velstand blant folk i Kina. For de bruker Alipay og handler via Alibabas plattformer som Aliexpress og Alibaba.

Tencent er derimot mer fokusert på kommunikasjon. De driver den sosiale media-appen WeChat, som fungerer lignende som WhatsApp og Instagram. Du kan kommunisere med vennene dine her. Men WeChat er ingen WhatsApp-kopi. WeChat er snarere noe som det sentrale knutepunktet i hver kinesers liv. Innenfor appen kan de håndtere pengene sine, betale digitalt, kjøpe togbilletter og bestille feriereiser.

Appen er mer som et operativsystem for smarttelefoner. I tillegg er Tencent aktive innen gaming. De eier noen spillstudioer og er involvert i mange spillselskaper som Activision Blizzard, Roblox, Epic Games, Discord og Ubisoft. Begge selskapene kan tilby attraktive muligheter for å dra nytte av Kina og dets fremvoksende økonomi.

De største og viktigste handelsstedene

Hongkong (HKEX), Shanghai (SSE) og Shenzhen (SZSE). I Kina finnes det tre uavhengige børser der kinesiske selskaper er oppført: Hongkong (HKEX), Shanghai (SSE) og Shenzhen (SZSE). Den kinesiske hovedindeksen CSI 300 (China Securities Index 300) representerer kursutviklingen til de 300 største selskapene på de to største børsene i Fastlands-Kina: Shanghai og Shenzhen.

Utviklingen av indeksene

CSI 300 er den viktigste (indeksen). CSI 300 har blitt publisert av China Securities Index Company siden 8. august 2008, med utgangspunkt i en basisverdi på 1.000 indekspoeng 31. desember 2004. For øyeblikket er indeksen på over 4.600 poeng.

Indeksen beregnes under handelstidene til børsene i Shanghai og Shenzhen (mandag til fredag fra kl. 9:30 til 11:30, 13:00 til 15:00 lokal tid).

Handelstider i Kina

I Kina er markedene åpne fra kl. 02:30 til 08:00, sett i forhold til europeiske tider.