Økonomi og politikk

Japan er verdens tredje største økonomi. Den japanske økonomien har vokst til en bemerkelsesverdig størrelse i løpet av det siste århundret. Med mye kapitalisme, flid og innovasjonsevne, har Japan klart å ta igjen USA og har gått fra å være et fremvoksende land til å bli en verdensmakt og har en del å ta igjen. Blant tyske investorer er imidlertid Japan ikke så kjent eller populært.

Hvorfor er dette tilfellet, og hvorfor har Japan en del å ta igjen? Japan-krasjen i 1986 og den kroniske krisetilstanden siden 1990 er årsaken. I 1986 startet en periode som siden da skulle vise seg å være en stor belastning for Japan.

Japanere samt utenlandske investorer så mye potensial i det japanske markedet og begynte å kjøpe opp alle eiendeler der. Det oppsto en enorm boble av eiendeler. Vanlige selskaper ble omsatt med P/E-tall på 100 og høyere. Nikkei 225-indeksen steg til nesten 39 000 poeng. Denne boblen kunne holde seg i fem år.

I 1992 inntraff det store krakket i Japan, og mange investorers penger gikk tapt. Etter først å ha opplevd sterk økonomisk vekst, falt Japan inn i en veldig lang periode med stagnasjon. Det begynte en langvarig periode med lav vekst i produksjonen. Samfunnet ble stadig eldre, og lønningene i Japan har knapt økt.

Japan i dag

I dag er Japan et annet land. Shinzo Abe fra LDP blir Japans statsminister i 2012. Han iverksetter det økonomiske programmet kjent som "Abenomics". Under hans ledelse lykkes det for Japan å vokse igjen. Konsumet øker. Viktige arbeidsplasser blir besatt på nytt. En ny æra for Japan begynner.

Statsminister Shinzo Abe har derfor slått inn på en ny økonomisk vei for å våge mer kapitalisme. Å bringe den eldre befolkningen tilbake i arbeidsmarkedet og øke humankapitalen. Japan utvikler seg også teknologisk videre. I fortiden var Japan allerede kjent for industri og teknologi. I dag ønsker Japan å returnere til gammel storhet. Det investeres blant annet i roboter, fornybar energi og hydrogen.

Japan er en liberal markedsøkonomi som delvis fortsatt er styrt av staten. Sammenlignet med Tyskland er skattene lavere og lovene for arbeidstakere mindre strenge. I september 2020 gikk Abe av med pensjon. Til tross for at han bare var i embetet i åtte år, var det den lengste perioden en statsminister i Japan noen gang har ledet folket.

Hans etterfølger er Yoshihide Suga. Han har kunngjort at han ikke ønsker å bryte med Abes politikk. Politikernes frykt er dyp for at de kunne avslutte den skjøre veksten i Japans økonomi. Det japanske folket har lidd for lenge under den dårlige økonomiske situasjonen. De manglende arbeidskreftene har imidlertid ført til at Japan har blitt et bastion for industriroboter, og bilprodusentene i Japan fokuserer på hydrogenmobilitet som løsning mot klimaendringene, veldig innovativt.

De største selskapene

Itochu, SoftBank, Nintendo og Sony er de store kjente selskapene i Japan. Itochu er et uavhengig selskap og i dag aktivt som et av verdens største handelsfirmaer. Virksomheten fokuserer på følgende segmenter: matvarer, maskinteknikk, energi & kjemikalier, samt aktiviteter knyttet til metaller, råvarer, tekstiler og eiendommer.

Softbank er verdens største startup-investor. De investerer i oppstartsforretningsmodeller som har vært etablert i markedet i mange år, men som samtidig har enormt potensial for vekst. SoftBank investerer som en klassisk "Venture Capitalist" relativt sent i startup-fasen.

Nintendo er kanskje det mest kjente spillfirmaet i verden. Og et av de veldig få som virkelig har eksistert i mange tiår. På lignende måte som Disney har Nintendo klart å skape figurer og merkevarer som preger hele vår menneskelige kultur: Super Mario, Donkey Kong, Legend of Zelda, Animal Crossing, Super Smash Bros og selvfølgelig Pokemon. Mediet er nesten likegyldig: spillkort, Gameboy, Wii, Nintendo DS, Nintendo Switch eller en app (Pokémon GO).

Sony er den største elektronikkonglomeratet i Japan og er et ekte konglomerat på elektronikkmarkedet. Sony produserer elektroniske produkter som kameraer, TV-er eller smarttelefoner, har en stor finansieringsvirksomhet, et musikkforlag og er et av de største spillselskapene i verden. Sonys Playstation er kjent for alle rundt om i verden.

De største og viktigste handelsplassene

Tokyo-børsen. Hun er den største børsen i Japan og den tredje største børsen i verden med hensyn til markedsverdien av de noterte aksjene der (etter New York Stock Exchange og NASDAQ).

Osaka Exchange er den nest største verdipapirbørsen i Japan. Her handles hovedsakelig derivater som futures og opsjoner. Den nest største børsen for aksjer er Nagoya Stock Exchange. Handelen i Japan fokuserer imidlertid overveiende på Tokyo Stock Exchange.

Utviklingen av indeksene

Nikkei 225 er den mest kjente indeksen fra Japan. Han behandles som regel som ledende indeks i Japan. Beregningen hans er basert på at de individuelle aksjene i indeksen er vektet med sin pris i stedet for markedskapitalisering. Det betyr at jo høyere kursen er, desto mer bidrar dette til indeksens utvikling.

Denne vektingsmetoden er ganske uvanlig i dag, noe som har ført til kritikk mot Nikkei-indeksen for ikke å representere den japanske økonomien på en korrekt måte. Til og med etter krisen i Japan har den ledende Nikkei-indeksen knapt klart å generere avkastning over lang tid. For øyeblikket er indeksen over 27 000 poeng.

Topix-indeksen utgis av børsen i Tokyo og regnes som en stor konkurrent til Nikkei. Den måler prestasjonen til over 2 000 selskaper og er vektet etter markedsverdi. Dermed representerer den den japanske økonomien mye bedre.

Handelstider i Japan

Børshandelen i Japan varer relativt kort. Det handles mellom 9:00 og 15:00 med en times lunsjpause. Følgelig foregår handelen mellom 01:00 og 07:00 CET.