Japanske aksjer

Næringsliv og politikk

Japan er verdens tredje største økonomi. Den japanske økonomien har vokst betydelig det siste århundret. Med mye kapitalisme, flid og innovativ kraft klarte Japan å innhente USA og gikk fra et utviklingsland til en global supermakt. Japan er imidlertid ikke like kjent eller populært blant tyske investorer.

Hvorfor er dette tilfellet og hvorfor har Japan mye å ta igjen? Japan-krasjet i 1986 og den kontinuerlige krisesituasjonen siden 1990 er årsaken. 1986 markerte starten på en periode som ville belaste Japan tungt deretter.

Japanske og utenlandske investorer så mye potensial i det japanske markedet og begynte å kjøpe alle eiendeler der. En enormal boble av eiendeler oppsto. Ordinære selskaper ble handlet med P/E-forhold på 100 og høyere. Nikkei 225 steg til et nivå på nesten 39.000 poeng. Denne boblen klarte å opprettholde seg i fem år.

I 1992 var det et stort krakk i Japan og mye av investorenes midler gikk tapt. Etter en innledende sterk økonomisk vekst falt Japan inn i en svært langvarig stagnasjon. En langvarig lav produksjonsvekst begynte. Samfunnet ble eldre og lønningene i Japan steg knapt.

Japan i dag

I dag er Japan et annet land. Shinzo Abe fra LDP blir statsminister i Japan i 2012. Han introduserer det såkalte «Abenomics» som et økonomisk program. Under hans regjering lykkes det Japan å vokse igjen. Forbruket øker. Viktige jobbstillinger kan fylles igjen. En ny æra begynner for Japan.

Statsminister Shinzo Abe har derfor slått inn på en ny økonomisk vei for å våge mer kapitalisme. Få den eldre befolkningen tilbake til arbeidsmarkedet og øke menneskelig kapital. Japan utvikler seg også teknologisk. I tidligere tider var Japan allerede kjent for industri og teknologi. I dag ønsker Japan å returnere til tidligere glans. Det investerer blant annet i roboter, fornybar energi og hydrogen.

Japan er en liberal markedsøkonomi som delvis er statsstyrt. Sammenlignet med Tyskland er skatten lavere og lover om ansatte er mindre strenge. I september 2020 gikk Abe av med pensjon. Selv om han bare var i verv i åtte år, var det den lengste tiden en statsminister i Japan noen gang har ledet folket.

Hans etterfølger er Yoshihide Suga. Han har kunngjort at han ikke ønsker å bryte med Abes politikk. Frykten i politikken sitter dypt for at den skjøre veksten i japansk politikk kunne bli avsluttet igjen. Det japanske folket har lidd for lenge under dårlige økonomiske forhold. Mangelen på arbeidskraft har imidlertid ført til at Japan har blitt en sterkhold for industrirobotere, og Japans bilprodusenter fokuserer på hydrogenmobilitet som en innovativ løsning på klimaendringer.

De største selskapene

Itochu, SoftBank, Nintendo og Sony er de kjente store selskapene i Japan. Itochu er et uavhengig selskap og er i dag et av verdens største handelsfirmaer. Det fokuserer på følgende segmenter: mat, maskinteknikk, energi og kjemikalier, samt aktiviteter relatert til metaller, råvarer, tekstiler og eiendom.

SoftBank er verdens største startup-investor. De investerer i startup-forretningsmodeller som har vært etablert på markedet i mange år, men som fortsatt har enormt potensial for vekst. SoftBank investerer som en klassisk «venture capitalist» relativt sent i startup-fasen.

Nintendo er kanskje verdens mest kjente spillselskap. Og en av de få som virkelig har holdt seg i mange tiår. I likhet med Disney har Nintendo klart å skape figurer og merker som preger vår hele menneskelige kultur: Super Mario, Donkey Kong, Legend of Zelda, Animal Crossing, Super Smash Bros og selvfølgelig Pokémon. Mediet er nesten irrelevant: spillekort, Gameboy, Wii, Nintendo DS, Nintendo Switch eller en app (Pokémon GO).

Sony er Japans største elektronikkkonglomerat og en virkelig kraftpakke på elektronikkmarkedet. Sony produserer elektroniske produkter som kameraer, TV-er og smarttelefoner, og har også et betydelig finansieringsselskap, en musikkforlagsavdeling, og er et av verdens største spillselskapene. Sonys Playstation er kjent for alle rundt omkring i verden.

De største og viktigste handelspunktene

Tokyo Stock Exchange. Det er Japans største børs og verdens tredje største børsmark når det gjelder markedskapitalisering av aksjene som er notert der (etter New York Stock Exchange og NASDAQ).

Osaka Exchange er Japans nest største børs. Her handles hovedsakelig derivater som futures og opsjoner. Den nest største børsen for aksjer er Nagoya Stock Exchange. Imidlertid fokuserer handelen i Japan hovedsakelig på Tokyo Stock Exchange.

Kursutvikling av indeksene

Nikkei 225 er Japans mest kjente indeks. Det behandles vanligvis som ledningsindeksen i Japan. Beregningen er basert på vekting av de enkelte aksjene i indeksen etter pris, snarere enn markedskapitalisering. Dette betyr at jo høyere prisen er, desto mer bidrar den til indeksens ytelse.

Denne vektingsmetoden er heller uvanlig i dag, og derfor kritiseres Nikkei-indeksen for ikke å representere den japanske økonomien nøyaktig. Den japanske referanseindeksen Nikkei har også slitt med å generere betydelige avkastninger på lang sikt selv etter den japanske krisen. For tiden står indeksen på over 27 000 poeng.

Topix-indeksen gis ut av Tokyo Stock Exchange og anses som en stor konkurrent til Nikkei. Den måler ytelsen til over 2000 selskaper og er vektet etter markedskapitalisering. Som et resultat representerer den den japanske økonomien betydelig bedre.

Handelsåpningstider i Japan

Børshandelen i Japan kjører i en relativt kort periode. Handel foregår mellom 09:00 og 15:00 med en times lunsj pause. Derfor foregår handel mellom 01:00 og 07:00 CET.