De 13 Levermann-indikatorene i detalj
1. Egenkapitalavkastning
Lønnsomhet i et selskap. Egenkapitalavkastning (ROE) omhandler forholdet mellom overskudd og egenkapital. Investorer kan bruke ROE til å vurdere selskapets lønnsomhet. Her kan man fastslå hvordan selskapets egenkapital har prestert når det gjelder avkastning over det siste året.
Når et selskap vokser, må det kjøpes nye landområder, bygges eiendommer, kjøpes maskiner og utstyr, og ansettes ansatte. For å finansiere disse utgiftene er høy egenkapitalavkastning nødvendig.
For beregning: Microsoft hadde egenkapital på 118 milliarder USD i 2020, fra hvilket goodwill trekkes fra (-43 milliarder USD), noe som resulterer i materiell egenkapital på 75 milliarder USD. Nå deler man netto overskudd med materiell egenkapital for å få egenkapitalavkastningen (44 milliarder USD / 75 milliarder USD = 58,7 %).
Poengfordeling:| Poeng | Egenkapitalavkastning |
|---|
| +1 | > 20 % |
| 0 | 10 % - 20 % |
| -1 | < 10 % |
2. EBIT-margin
Lønnsomhetssammenligning uten skatter og finansiering. Med denne nøkkeltallet setter Levermann-strategien driftsresultatet i forhold til salgsomsetningen, slik at investorer kan forstå hvor lønnsomt selskapet opererer.
Driftsresultatet gir den viktige fordelen at aksjer kan sammenlignes internasjonalt. Skatter og renter i det respektive landet tas ikke i betraktning. Jo høyere EBIT-marginen er, desto bedre kan et selskap tåle inntektsnedganger.
Formelen EBIT/Omsetning * 100 er en vanlig metode for å beregne et selskaps lønnsomhet. Microsoft genererte omsetning på 143 milliarder USD og EBIT på 52 milliarder USD i 2020. (52 milliarder USD / 143 milliarder USD * 100 = 36,4 %)
Poengfordeling:| Poeng | EBIT-margin |
|---|
| +1 | > 12 % |
| 0 | 6 % - 12 % |
| -1 | < 6 % |
3. Egenkapitalandel
Finansiell stabilitet. Med egenkapitalandelen undersøker Levermann-strategien selskapets finansielle stabilitet. Jo høyere den er, desto solidere er selskapet finansiert. En lav egenkapitalandel indikerer at selskapet er finansiert mer gjennom gjeld og er derfor avhengig av eksterne kapitalgivere.
Finansielle aksjer har ofte betydelig lavere egenkapitalandel fordi de har mye gjeld på grunn av forretningsmodellen sin. Sykliske selskaper er betydelig mer sårbare med lav egenkapitalandel, da det raskt kan føre til betalingsudyktighet i en krise.
For beregning:
Her deler man egenkapitalen på totalkapitalen og multipliserer med 100. Microsoft hadde egenkapital på 118 milliarder USD og totalkapital på 301 milliarder USD i 2020. (118 milliarder USD / 301 milliarder USD * 100 = 39,2 %)
Poengfordeling:| Poeng | Egenkapitalandel |
|---|
| +1 | > 25 % |
| 0 | 15 % - 25 % |
| -1 | < 15 % |
4. P/E-ratio 5 år
Fortid + Prognoser. Levermann-strategien bruker pris-inntjening-forholdet til å sammenligne gjeldende verdi av en aksje med inntjening per aksje. Denne nøkkeltallet indikerer hvor mange år det ville ta for selskapet å tjene tilbake aksjekursen.
Når man ser på 5-års P/E-forholdet, vurderer man de tre siste regnskapsårene, det nåværende året og prognoser for det kommende året. Men når man vurderer P/E-forholdet, bør man alltid ta hensyn til vekstratene også. Et lavt P/E-forhold indikerer ikke umiddelbart et førsteklasses selskap.
Beregning: Vi tar for Microsoft inntjeningen per aksje for årene 2019 til 2021 (5,06 USD | 5,76 USD | 8,05 USD), prognosen for dette året (9,39 USD) og prognosen for neste år (10,7 USD). Deretter beregner du gjennomsnittsverdien, og til slutt deler du gjeldende kurs med inntjening per aksje. Microsoft kommer ved gjeldende kurs på 308 USD til et 5-års P/E-forhold på 39,4.
Poengfordeling:| Poeng | P/E-ratio 5 år |
|---|
| +1 | 0-12 |
| 0 | 12-16 |
| -1 | > 16 eller < 0 |
5. Forward P/E
Bruke inntjeningsprognoser. Dette er også pris-inntjening-forholdet. Kun estimater for det nåværende regnskapsåret vurderes. Gjennomsnittlige EPS-prognoser ligger for tiden på 9,34 USD. Når vi deler kursen på denne verdien, får vi et forward P/E-forhold på 32,9.
Poengfordeling:| Poeng | Forward P/E |
|---|
| +1 | 0-12 |
| 0 | 12-16 |
| -1 | > 16 eller < 0 |
6. Analytikeruttalelser
Vurderinger som et motsatt indikator. Levermann-strategien undersøker analytikeruttalelsene i dette kriteriet og bruker i hovedsak nøyaktig det motsatte av flertallsmeningen, da de gjenspeiler nøyaktig hva markedet antar. Derfor er det heller ingen store kursbevegelser når forventningene bekreftes.
Forventningene er delt inn i tre nivåer: Kjøp=1, Hold=2, Selg=3. Gjennomsnittsverdien søkes her. Det er et bonuspoeng hvis flertallet av analytikerne sier Selg.
Poengfordeling:| Poeng | Gjennomsnittlig verdi |
|---|
| +1 | >= 2,5 |
| 0 | 1,5 - 2,5 |
| -1 | <= 1,5 |
Poengfordeling for små selskaper:| Poeng | Gjennomsnittlig verdi |
|---|
| +1 | <= 1,5 |
| 0 | 1,5 - 2,5 |
| -1 | >= 2,5 |
(Ved small caps (markedsverdi USD 300 millioner til USD 2 milliarder) med maksimalt fem analytikermeininger, anses forutsetningen som troverdig. Derfor antas ikke det motsatte her.) 7. Reaksjon på kvartalstall
Kvartalstall som indikator for det generelle markedet. Levermann-strategien ser på kursutviklingen i forhold til referanseindeksen for dette kriteriet.
Poengfordeling:| Poeng | Kursutvikling-forhold |
|---|
| +1 | > 1 % |
| 0 | -1 % - 1 % |
| -1 | < -1 % |
8. Inntektsrevisjon
Kortsiktige nyheter fører til endringer. Ofte justerer analytikere sine vurderinger så snart det er nyheter eller andre grunnleggende endringer i det aktuelle selskapet. Mer presist ser Levermann-strategien på inntjening per aksje for inneværende og kommende regnskapsår.
Hvis vurderingen har endret seg med mer enn 5 % i løpet av de siste 4 ukene, gis det enten et pluspoeng eller et poengfradrag.
Poengfordeling:| Poeng | Revisjon av netto inntekt |
|---|
| +1 | > 5 % |
| 0 | -5 % - 5 % |
| -1 | < -5 % |
9. Kurs i dag vs. kurs for 6 måneder siden
Kursutvikling. Dette kriteriet i Levermann-strategien kan relativt enkelt kontrolleres. Man ser på kursendringen i løpet av de siste 6 månedene.
Poengfordeling:| Poeng | Kursutvikling (6 måneder) |
|---|
| +1 | > 5 % |
| 0 | -5 % - 5 % |
| -1 | < -5 % |
10. Kurs i dag vs. kurs for 1 år siden
Årsperformanse. Her sammenligner man i Levermann-strategien gjeldende kurs med kursen fra ett år siden.
Poengfordeling:| Poeng | Årsperformanse |
|---|
| +1 | > 5 % |
| 0 | -5 % - 5 % |
| -1 | < -5 % |
11. Kurs i dag vs. kurs for 1 år siden
Trendvendring i kursutvikling. Det 11. målet kan beregnes basert på poengene fra to tidligere kriterier. Man ser etter om det har vært en trendvendring i kursutvikling i løpet av de siste 6 månedene. For dette ser man på kriterium 9 og 10.
Poengfordeling:| Poeng | Kriterium 9 og 10 |
|---|
| +1 | 9 = 1 ., 10 = 0 eller -1 . |
| 0 | ingen gjelder |
| -1 | 9 = -1 ., 10 = 0 eller 1 . |
12. Kurs i dag vs. kurs for 1 år siden
Underperformanse som indikator. Levermann-strategien beregner hvordan aksjen har prestert i forhold til referanseindeksen i løpet av de siste 3 månedene. Imidlertid blir dette kriteriet bare brukt på store selskaper (10 mrd. USD til 200 mrd. USD).
Poengfordeling:| Poeng | Avkastning per måned |
|---|
| +1 | < Referanseindeks |
| 0 | ingen gjelder |
| -1 | > Referanseindeks |
13. Inntektsvekst
Vekst må ikke mangle. Vekstrater er svært viktige ved evaluering av et selskap, da fremtidig inntjening vil generere mer kontantstrøm. I Levermann-strategien ser man på anslått EPS for neste regnskapsår (N) og sammenligner det med anslått EPS for inneværende år (A).
Poengfordeling:| Poeng | EPS N - EPS A |
|---|
| +1 | > 5 % |
| 0 | ingen gjelder |
| -1 | > -5 % |
