Befolkning Russland

Siste Befolkning-tall for Russland

Kurs

146,1 M

Endring +/-

+0

Prosentvis endring

+0,00 %

Gjennomsnitt

140,29 M

All-time high

148,60 M

1.1.1992

All-time low

119,90 M

1.1.1960

Den nåværende verdien av befolkningen i Russland er 146,1 M . Befolkningen i Russland gikk ned til 146,1 M den 1.1.2025, etter at den var 146,1 M den 1.1.2024. Fra 1.1.1960 til 1.1.2025 var det gjennomsnittlige BNP i Russland 140,29 M . Den høyeste verdien noen gang ble nådd den 1.1.1992 med 148,60 M , mens den laveste verdien ble registrert den 1.1.1960 med 119,90 M .

Kilde: Federal State Statistics Service

Befolkning i Russland falt 2. 1.1.2025 fra 146,1 M den 1.1.2024 til 146,1 M. Befolkning i Russland var i gjennomsnitt 140,29 M fra 1.1.1960 til 1.1.2025, nådde en all-time høyde på 148,60 M den 1.1.1992, og en rekordlav på 119,90 M den 1.1.1960.

Befolkning

Befolkning

  • 3 år

  • 5 år

  • 10 år

  • 25 år

  • Maks

Befolkning
Dato
Befolkning
1. jan. 2018
146,90 M base
1. jan. 2019
146,80 M base
1. jan. 2020
146,70 M base
1. jan. 2021
146,20 M base
1. jan. 2022
147,00 M base
1. jan. 2023
146,40 M base
1. jan. 2024
146,10 M base
1. jan. 2025
146,10 M base

Hent disse dataene via Eulerpool API

100 000 kall/mnd gratis · ingen kredittkort

Befolkning Historie

Befolkning — Historie
DatoVerdi
146,1 M
146,1 M
146,4 M
147 M
146,2 M
146,7 M
146,8 M
146,9 M
146,8 M
146,5 M

Befolkning

Befolkningen i Russland utgjør 2,06 prosent av verdens totale befolkning, noe som betyr at én av hver 49 personer på planeten er bosatt i Russland.

Hva er Befolkning?

Kategorien ‘Befolkning’ på eulerpool: En Dyptgående Analyse og Hvordan Demografi Påvirker Makroøkonomiske Trender På eulerpool, en prominent og sofistikert plattform for visning av makroøkonomiske data, er vår målsetting å levere omfattende og presise analyser som bistår våre brukere i å forstå komplekse økonomiske sammenhenger. Et avgjørende element innen makroøkonomi er befolkningsdynamikk, og derfor presenterer vi denne grundige gjennomgangen av kategorien ‘Befolkning’, som utforsker viktige demografiske faktorer og deres innvirkning på økonomien. Befolkningens størrelse og vekst spiller en grunnleggende rolle i utformingen av et lands økonomi. Økninger i befolkningen kan føre til høyere økonomisk vekst ettersom flere individer deltar i arbeidsstyrken, leser på høyskoler og universiterer, og konsumerer varer og tjenester. Samtidig kan en aldrende befolkning påføre økonomiske utfordringer, som økte offentlige utgifter til helse- og trygdesystemer. Et sentralt aspekt i befolkningens analyse er fødselsraten, som indikerer antallet levendefødte barn per tusen innbyggere per år. Historisk sett har fødselsraten hatt en sterk korrelasjon med økonomisk utvikling. Land med høye fødselsrater er ofte preget av yngre befolkninger og potensielt rask økonomisk vekst, men står samtidig overfor utfordringer knyttet til utdannelse, sysselsetting og helsevesen. På den andre siden har mange utviklede land opplevd et fall i fødselsraten, noe som kan føre til en aldrende befolkning og økt avhengighet av yngre arbeidstagere. Dødelighetsrate, som refererer til antall dødsfall per tusen innbyggere per år, er en annen kritisk indikator. En lavere dødelighetsrate reflekterer ofte bedre levekår, tilgang til helsetjenester, og høyere livskvalitet. Når dødelighetsraten faller uten tilsvarende fall i fødselsraten, kan det føre til befolkningsvekst, hvilket krever tilpassede økonomiske og sosiale strategier for bærekraftig utvikling. Migrasjon spiller også en vital rolle i befolkningsanalyse. Nettoinnvandring – forskjellen mellom antall personer som innvandrer og utvandrer i løpet av et år – kan ha betydelige innvirkninger på økonomien. Innvandring kan avhjelpe arbeidskraftmangel, spesielt i sektorer med lav fødselsrate og aldrende befolkning. Samtidig kan høy innvandring utfordre infrastrukturen og sosiale tjenester hvis ikke integrationspolitikker er tilstrekkelige. Alderssammensetning er en annen viktig komponent, og den demografiske overgangsmodellen er en nyttig teoretisk rammeverk for å forstå forandringer i aldersfordelingen. Den beskriver overgangen fra høye fødsels- og dødsrater til lave rater som resultater av økonomisk og sosial utvikling. I forskjellige faser av denne overgangsmodellen kan forskjellige økonomiske strategier være nødvendige; for eksempel kan en ung befolkning kreve investeringer i utdannelse og jobbskapingsinitiativ, mens en eldre befolkning krever fokus på pensjonssystemer og helsevesen. Utdanningsnivået blant befolkningen er en faktor som interagerer tett med makroøkonomiske indikatorer. Høyere utdanning korrelerer ofte med høyere produktivitet, innovasjon og økonomisk vekst. Utdanningsinvesteringer kan derfor sees som langsiktige investeringer som gir økonomiske fordeler utover den direkte arbeidsmarkedseffekten, inkludert forbedret sosial mobilitet og reduserte ulikheter. Urbanisering er et globalt fenomen med direkte konsekvenser for økonomisk utvikling. Når flere mennesker flytter til urbane områder, skapes det en konsentrasjon av arbeidskraft og konsumentmarkeder, som fremmer næringsutvikling og innovasjon. På den andre siden kan rask urbanisering føre til utfordringer som boligmangel, trafikkproblemer og økt krav på offentlig infrastruktur. En annen relevant faktor innen befolkningsanalyse er familiestørrelse og husholdningsstruktur. Mindre husholdninger påvirker forbruksmønstre, bolignachspørsel og servicebehov, noe som har direkte innvirkning på økonomiske strategier og planlegging. Endringer i familiemønstre, som høyere andel enslige og redusert fødselsrate, kan også kreve justeringer i økonomiske og sosiale politikk. Til slutt er det viktig å betrakte befolkningshelse som en makroøkonomisk indikator. Helsetilstanden til en befolkning påvirker arbeidsstyrkens produktivitet og landets økonomiske ytelse. Offentlige helseinitiativer, immuniseringsprogrammer, og tilgang på helsetjenester er avgjørende for å opprettholde en sunn og produktiv befolkning, og dermed en bærekraftig økonomisk vekst. I sammenfatning er befolkning en essensiell makroøkonomisk kategori som gir innsikt i flere forskjellige, men sammenhengende faktorer som former økonomien. På eulerpool streber vi etter å gi våre brukere dybdeanalyse og klare data som gjør det mulig å forstå komplekse demografiske trender og deres økonomiske implikasjoner. Ved å integrere variabler som fødselsrate, dødelighetsrate, migrasjon, alderssammensetning, utdanning, urbanisering, familiemønstre og folkehelse i vår analyse, sikrer vi at våre brukere kan gjøre informerte beslutninger basert på en helhetlig forståelse av befolkningsdynamikk og økonomisk virkning.

Befolkning Russland — FAQ

Hva er dagens Befolkning i Russland?

Dagens Befolkning i Russland er 146,1 M per 1.1.2025.

Hvordan har Befolkning i Russland endret seg nylig?

Befolkning i Russland falt fra 146,1 M (1.1.2024) til 146,1 M (1.1.2025).

Hva er all-time high for Befolkning i Russland?

All-time high for Befolkning i Russland var 148,60 M den 1.1.1992.

Hva er all-time low for Befolkning i Russland?

All-time low for Befolkning i Russland var 119,90 M den 1.1.1960.

Hva er det historiske gjennomsnittet for Befolkning i Russland?

Det historiske gjennomsnittet for Befolkning i Russland er 140,29 M fra 1.1.1960 til 1.1.2025.

Hvor kommer Befolkning-data for Russland fra?

Befolkning-data for Russland kommer fra Federal State Statistics Service og publiseres på Eulerpool.

Flere verktøy og analyser

Gratis verktøy og markedsdata fra Eulerpool.