Utenlandsgjeld Norge
Siste Utenlandsgjeld-tall for Norge
Kurs
9,39 T NOK
Endring +/-
+841,35 Mrd. NOK
Prosentvis endring
+9,84 %
Gjennomsnitt
1,47 T NOK
All-time high
9,39 T NOK
1.6.2026
All-time low
0,00 NOK
1.6.2004
Dagens verdi av Utenlandsgjeld i Norge er 9,39 T NOK. Utenlandsgjeld i Norge økte til 9,39 T NOK den 1.6.2026, etter at den var 8,55 T NOK den 1.3.2026. Fra 1.12.1965 til 1.6.2026 var gjennomsnittlig BNP i Norge 1,47 T NOK. Toppnoteringen ble nådd den 1.6.2026 med 9,39 T NOK, mens den laveste verdien ble registrert den 1.6.2004 med 0,00 NOK.
Utenlandsgjeld i Norge steg 2. 1.6.2026 fra 8,55 T NOK den 1.3.2026 til 9,39 T NOK. Utenlandsgjeld i Norge var i gjennomsnitt 1,47 T NOK fra 1.12.1965 til 1.6.2026, nådde en all-time høyde på 9,39 T NOK den 1.6.2026, og en rekordlav på 0,00 NOK den 1.6.2004.
Utenlandsgjeld
Utenlandsgjeld
3 år
5 år
10 år
25 år
Maks
Utenlandsgjeld Historie
| Dato | Verdi |
|---|---|
| 9,39 T NOK | |
| 8,55 T NOK | |
| 8,64 T NOK | |
| 8,1 T NOK | |
| 8,04 T NOK | |
| 8,03 T NOK | |
| 8,34 T NOK | |
| 7,88 T NOK | |
| 7,74 T NOK | |
| 7,85 T NOK |
Lignende makroindikatorer til Utenlandsgjeld
Driftskonto
Kvartal
Driftskonto til BNP
Årlig
Eksporter
Månedlig
Handelsbetingelser
Kvartal
Handelssaldo
Månedlig
Importer
Månedlig
Kapitalstrømmer
Kvartal
Naturgassimport
Månedlig
Oljeeksporter
Månedlig
Råoljeproduksjon
Månedlig
Terrorismeindeks
Årlig
Utenlandske direkteinvesteringer
Kvartal
Våpensalg
Årlig
Utenlandsgjeld
I Norge refererer utenlandsgjeld til utenlandsk gjeld holdt av sentralregjeringen og denominert i utenlandsk valuta.
Makrosider for andre land i Europa
Hva er Utenlandsgjeld?
Utforsking av Ekstern Gjeld: En Inngående Analyse På eulerpool, din foretrukne kilde for omfattende makroøkonomiske data, presenterer vi i dag en inngående utredning av et sentralt tema innen makroøkonomi: ekstern gjeld. For å forstå dynamikken i globale økonomier og deres finansielle stabilitet, er det avgjørende å ha en god forståelse av hva ekstern gjeld innebærer, hvilke faktorer som påvirker den, og hvilke konsekvenser den kan ha for ulike nasjoner. Ekstern gjeld refererer til den samlede mengden av lån og kreditter som et land skylder til utenlandske långivere. Disse långiverne kan være andre nasjonalstater, internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF), eller private enheter som banker og investeringsfond. Ekstern gjeld kan inkludere både offentlig og privat gjeld, noe som betyr at den kan være utstedt av enten statlige myndigheter, private selskaper eller enkeltindivider. De fleste land i verden har en viss grad av ekstern gjeld, og mengden kan variere dramatisk avhengig av en rekke faktorer. For det første, la oss se på drivkreftene bak akkumuleringen av ekstern gjeld. Land kan ta opp ekstern gjeld for å finansiere vekstfremmende prosjekter, som infrastrukturutvikling, industrialisering, eller for å møte plutselige økonomiske sjokk som naturkatastrofer eller nedgangstider. Interessefaktoren spiller også en betydningsfull rolle. Ekstern gjeld kan ofte ha lavere renter sammenlignet med innenlandslån, som kan gjøre det økonomisk gunstig for land å søke utenlandske kredittlinjer. Videre er valutasituasjonen kritisk i denne sammenhengen. Land som har valutaer med lav troverdighet på internasjonale markeder, kan finne det vanskeligere å tiltrekke seg utenlandske investorer uten å tilby høyere avkastning, noe som på sikt kan øke deres eksterne gjeldsbyrde. Derfor ser vi ofte at land i utviklingsfasen er mer avhengige av ekstern finansiering sammenlignet med utviklede økonomier. En annen sentral faktor er regjeringspolitikker. Regjeringer kan bevisst øke sitt låneopptak fra utlandet for å finansiere offentlige utgifter uten å påføre sin egen befolkning direkte skatter eller bruke opp landets reserver. Politisk stabilitet og økonomisk politikk kan dermed spille en betydelig rolle i hvorvidt et land opplever bærekraftig eller problematisk gjeldsakkumulasjon. En dypere forståelse av ekstern gjeld krever også en vurdering av konsekvensene for økonomien. På kort sikt kan ekstern gjeld være en formidabel måte å oppnå rask økonomisk vekst på. Injektering av kapital kan booste produktivitet, forbedre infrastruktur og øke levekårene. Men på lang sikt er den vedvarende avhengigheten av utenlandsk gjeld forbundet med flere risikoer. En nøkkelrisiko er valutarisikoen: Hvis et land har store gjeldsforpliktelser denominerte i utenlandsk valuta, kan de møte betydelige problemer hvis deres egen valuta svekker seg. Dette scenarioet kan føre til en gjeldskrise, som ofte blir forsterket av inflasjon og kapitalflukt. Den mest kjente effekten av overdreven ekstern gjeld er kanskje økonomisk ustabilitet. Eksterne långivere kan miste tilliten til et lands evne til å tilbakebetale sine lån hvis gjeldsnivåene blir for høye, noe som kan resultere i høyere rentekrav, vanskeligere lånevilkår, eller i verste fall mislighold. Eksempler på slike kriser inkluderer den argentinske finanskrisen på begynnelsen av 2000-tallet og den greske gjeldskrisen som fulgte den globale finanskrisen i 2008. Begge tilfeller illustrerer hvordan overforbruk av ekstern gjeld kan lede til dyp økonomisk og sosial uro. IMF og andre internasjonale finansinstitusjoner spiller en vesentlig rolle i konteksten av ekstern gjeld. Når et land står overfor en gjeldskrise, kan IMF tre inn for å tilby midlertidig finansiering og teknisk assistanse, men slike arrangementer kommer vanligvis med krav om strenge økonomiske reformer. Disse reformene kan inkludere budsjettkutt, skattereformer og privatisering av statseide bedrifter, som ofte møter motstand fra befolkningen og kan være politisk kontroversielle. For å evaluere bærekraften av ekstern gjeld, bruker økonomer ulike indikatorer. En av de mest brukte indikatorene er gjeld-til-BNP-ratioen. Denne ratioen gir en ide om hvor stor gjeldsbelastning et land har sammenlignet med størrelsen på sin økonomi. En annen viktig indikator er gjeldsbetjeningsforholdet, som ser på hvor stor prosentandel av landets eksportinntekter som går med til å betale rente og avdrag på gjelden. Høyere verdier i begge disse indikatorene antyder en høyere risiko for betalingsproblemer. Land har også flere strategier for å håndtere sin eksterne gjeld. En vanlig strategi er «debt restructuring», som innebærer å forhandle frem bedre betingelser for avdrag og rentebetalinger. Gjeldslette, hvor kreditorer går med på å redusere den totale gjeldsbelastningen, er en annen strategi som noen ganger brukes, spesielt i tilfeller hvor land anses å ha liten sjanse til å tilbakebetale hele gjelden. Til slutt, framtidsutsiktene for ekstern gjeld avhenger mye av globale økonomiske forhold og politiske beslutninger. I en verden som blir stadig mer sammenkoblet, forblir ekstern gjeld et kritisk område av studium for økonomer, politikere og finanseksperter. Hos eulerpool forstår vi betydningen av grundige, data-drevne analyser for å gi innsikt i makroøkonomiske trender. Vår dedikasjon til å presentere nøyaktige og oppdaterte data om ekstern gjeld hjelper investorer, forskere og beslutningstakere med å ta informerte beslutninger. Vår visjon er å være din uunnværlige ressurs for makroøkonomiske data og innsikt. Vi inviterer deg til å dykke dypere inn i våre ressurser og utforske videre dynamikken i ekstern gjeld og dens innvirkning på globale økonomier.
Utenlandsgjeld Norge — FAQ
Hva er dagens Utenlandsgjeld i Norge?
Dagens Utenlandsgjeld i Norge er 9,39 T NOK per 1.6.2026.
Hvordan har Utenlandsgjeld i Norge endret seg nylig?
Utenlandsgjeld i Norge steg fra 8,55 T NOK (1.3.2026) til 9,39 T NOK (1.6.2026).
Hva er all-time high for Utenlandsgjeld i Norge?
All-time high for Utenlandsgjeld i Norge var 9,39 T NOK den 1.6.2026.
Hva er all-time low for Utenlandsgjeld i Norge?
All-time low for Utenlandsgjeld i Norge var 0,00 NOK den 1.6.2004.
Hva er det historiske gjennomsnittet for Utenlandsgjeld i Norge?
Det historiske gjennomsnittet for Utenlandsgjeld i Norge er 1,47 T NOK fra 1.12.1965 til 1.6.2026.
Hvor kommer Utenlandsgjeld-data for Norge fra?
Utenlandsgjeld-data for Norge kommer fra Statistics Norway og publiseres på Eulerpool.
Flere verktøy og analyser
Gratis verktøy og markedsdata fra Eulerpool.
Aksjefinner
Screene 20.000+ aksjer verden over med over 1.000.000 datapunkter.
Insiderkjøp
Spor insider-kjøp og -salg i sanntid.
Superinvestorer
Følg porteføljer fra verdens største investorer
Dividendekalender
Planlegg passiv inntekt med utbetalingsdatoer for dividender.
Resultatkalender
Kvartalstall med dato og klokkeslett samlet på ett sted.
Økonomisk kalender
Økonomiske hendelser og datautgivelser fra 200+ land.
Kongresstracker
STOCK Act-innberetninger fra medlemmer av den amerikanske Kongressen
Fear & Greed Index
Markedsstemningsindikator
Krypto Fear & Greed Index
Krypto markedssentiment
Idéer
Kuraterte aksjelister etter strategi, indeks og land.
Sektorer
Toppaksjer sortert etter bransje og sektor.
Land
Aksjemarkedene og toppselskaper etter land.
Strategi
Beprøvde investeringsstrategier med historisk avkastning.
Indeks
Ytelse og sammensetning av større aksjeindekser.
ETFs
9 000+ ETF-er etter tilbyder, aktivaklasse og indeks.
Krypto
Livepriser og markedsverdi for de største coinene.
Råvarer
Gold, oil, gas, metals, agriculture and electricity prices.
Valuta
Live valutakurser for de viktigste valutaparene.
Ordbok
Omfattende børsleksikon for finansielle termer og aksjebegreper
Blog
Nyheter, partnerskap og produktkunngjøringer