Utenlandsgjeld Malta

Siste Utenlandsgjeld-tall for Malta

Kurs

199,75 Mrd. EUR

Endring +/-

+189,91 M EUR

Prosentvis endring

+0,10 %

Gjennomsnitt

96,29 Mrd. EUR

All-time high

199,75 Mrd. EUR

1.6.2026

All-time low

1,59 Mrd. EUR

1.12.1994

Dagens verdi av Utenlandsgjeld i Malta er 199,75 Mrd. EUR. Utenlandsgjeld i Malta økte til 199,75 Mrd. EUR den 1.6.2026, etter at den var 199,56 Mrd. EUR den 1.3.2026. Fra 1.12.1994 til 1.6.2026 var gjennomsnittlig BNP i Malta 96,29 Mrd. EUR. Toppnoteringen ble nådd den 1.6.2026 med 199,75 Mrd. EUR, mens den laveste verdien ble registrert den 1.12.1994 med 1,59 Mrd. EUR.

Kilde: Central Bank of Malta

Utenlandsgjeld i Malta steg 2. 1.6.2026 fra 199,56 Mrd. EUR den 1.3.2026 til 199,75 Mrd. EUR. Utenlandsgjeld i Malta var i gjennomsnitt 96,29 Mrd. EUR fra 1.12.1994 til 1.6.2026, nådde en all-time høyde på 199,75 Mrd. EUR den 1.6.2026, og en rekordlav på 1,59 Mrd. EUR den 1.12.1994.

Utenlandsgjeld

Utenlandsgjeld

  • 3 år

  • 5 år

  • 10 år

  • 25 år

  • Maks

Utenlandsgjeld
Dato
Utenlandsgjeld
9. jan. 2024
188,65 Mrd. EUR
12. jan. 2024
193,59 Mrd. EUR
3. jan. 2025
194,11 Mrd. EUR
6. jan. 2025
192,96 Mrd. EUR
9. jan. 2025
195,28 Mrd. EUR
12. jan. 2025
192,66 Mrd. EUR
3. jan. 2026
199,56 Mrd. EUR
6. jan. 2026
199,75 Mrd. EUR
Hent disse dataene via Eulerpool API
Få en gratis API-nøkkel

Utenlandsgjeld Historie

Utenlandsgjeld — Historie
DatoVerdi
199,75 Mrd. EUR
199,56 Mrd. EUR
192,66 Mrd. EUR
195,28 Mrd. EUR
192,96 Mrd. EUR
194,11 Mrd. EUR
193,59 Mrd. EUR
188,65 Mrd. EUR
186,76 Mrd. EUR
181,26 Mrd. EUR
...

Utenlandsgjeld

I Malta utgjør ekstern gjeld en del av den totale gjelden som skyldes kreditorer utenfor landet.

Hva er Utenlandsgjeld?

Utforsking av Ekstern Gjeld: En Inngående Analyse På eulerpool, din foretrukne kilde for omfattende makroøkonomiske data, presenterer vi i dag en inngående utredning av et sentralt tema innen makroøkonomi: ekstern gjeld. For å forstå dynamikken i globale økonomier og deres finansielle stabilitet, er det avgjørende å ha en god forståelse av hva ekstern gjeld innebærer, hvilke faktorer som påvirker den, og hvilke konsekvenser den kan ha for ulike nasjoner. Ekstern gjeld refererer til den samlede mengden av lån og kreditter som et land skylder til utenlandske långivere. Disse långiverne kan være andre nasjonalstater, internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF), eller private enheter som banker og investeringsfond. Ekstern gjeld kan inkludere både offentlig og privat gjeld, noe som betyr at den kan være utstedt av enten statlige myndigheter, private selskaper eller enkeltindivider. De fleste land i verden har en viss grad av ekstern gjeld, og mengden kan variere dramatisk avhengig av en rekke faktorer. For det første, la oss se på drivkreftene bak akkumuleringen av ekstern gjeld. Land kan ta opp ekstern gjeld for å finansiere vekstfremmende prosjekter, som infrastrukturutvikling, industrialisering, eller for å møte plutselige økonomiske sjokk som naturkatastrofer eller nedgangstider. Interessefaktoren spiller også en betydningsfull rolle. Ekstern gjeld kan ofte ha lavere renter sammenlignet med innenlandslån, som kan gjøre det økonomisk gunstig for land å søke utenlandske kredittlinjer. Videre er valutasituasjonen kritisk i denne sammenhengen. Land som har valutaer med lav troverdighet på internasjonale markeder, kan finne det vanskeligere å tiltrekke seg utenlandske investorer uten å tilby høyere avkastning, noe som på sikt kan øke deres eksterne gjeldsbyrde. Derfor ser vi ofte at land i utviklingsfasen er mer avhengige av ekstern finansiering sammenlignet med utviklede økonomier. En annen sentral faktor er regjeringspolitikker. Regjeringer kan bevisst øke sitt låneopptak fra utlandet for å finansiere offentlige utgifter uten å påføre sin egen befolkning direkte skatter eller bruke opp landets reserver. Politisk stabilitet og økonomisk politikk kan dermed spille en betydelig rolle i hvorvidt et land opplever bærekraftig eller problematisk gjeldsakkumulasjon. En dypere forståelse av ekstern gjeld krever også en vurdering av konsekvensene for økonomien. På kort sikt kan ekstern gjeld være en formidabel måte å oppnå rask økonomisk vekst på. Injektering av kapital kan booste produktivitet, forbedre infrastruktur og øke levekårene. Men på lang sikt er den vedvarende avhengigheten av utenlandsk gjeld forbundet med flere risikoer. En nøkkelrisiko er valutarisikoen: Hvis et land har store gjeldsforpliktelser denominerte i utenlandsk valuta, kan de møte betydelige problemer hvis deres egen valuta svekker seg. Dette scenarioet kan føre til en gjeldskrise, som ofte blir forsterket av inflasjon og kapitalflukt. Den mest kjente effekten av overdreven ekstern gjeld er kanskje økonomisk ustabilitet. Eksterne långivere kan miste tilliten til et lands evne til å tilbakebetale sine lån hvis gjeldsnivåene blir for høye, noe som kan resultere i høyere rentekrav, vanskeligere lånevilkår, eller i verste fall mislighold. Eksempler på slike kriser inkluderer den argentinske finanskrisen på begynnelsen av 2000-tallet og den greske gjeldskrisen som fulgte den globale finanskrisen i 2008. Begge tilfeller illustrerer hvordan overforbruk av ekstern gjeld kan lede til dyp økonomisk og sosial uro. IMF og andre internasjonale finansinstitusjoner spiller en vesentlig rolle i konteksten av ekstern gjeld. Når et land står overfor en gjeldskrise, kan IMF tre inn for å tilby midlertidig finansiering og teknisk assistanse, men slike arrangementer kommer vanligvis med krav om strenge økonomiske reformer. Disse reformene kan inkludere budsjettkutt, skattereformer og privatisering av statseide bedrifter, som ofte møter motstand fra befolkningen og kan være politisk kontroversielle. For å evaluere bærekraften av ekstern gjeld, bruker økonomer ulike indikatorer. En av de mest brukte indikatorene er gjeld-til-BNP-ratioen. Denne ratioen gir en ide om hvor stor gjeldsbelastning et land har sammenlignet med størrelsen på sin økonomi. En annen viktig indikator er gjeldsbetjeningsforholdet, som ser på hvor stor prosentandel av landets eksportinntekter som går med til å betale rente og avdrag på gjelden. Høyere verdier i begge disse indikatorene antyder en høyere risiko for betalingsproblemer. Land har også flere strategier for å håndtere sin eksterne gjeld. En vanlig strategi er «debt restructuring», som innebærer å forhandle frem bedre betingelser for avdrag og rentebetalinger. Gjeldslette, hvor kreditorer går med på å redusere den totale gjeldsbelastningen, er en annen strategi som noen ganger brukes, spesielt i tilfeller hvor land anses å ha liten sjanse til å tilbakebetale hele gjelden. Til slutt, framtidsutsiktene for ekstern gjeld avhenger mye av globale økonomiske forhold og politiske beslutninger. I en verden som blir stadig mer sammenkoblet, forblir ekstern gjeld et kritisk område av studium for økonomer, politikere og finanseksperter. Hos eulerpool forstår vi betydningen av grundige, data-drevne analyser for å gi innsikt i makroøkonomiske trender. Vår dedikasjon til å presentere nøyaktige og oppdaterte data om ekstern gjeld hjelper investorer, forskere og beslutningstakere med å ta informerte beslutninger. Vår visjon er å være din uunnværlige ressurs for makroøkonomiske data og innsikt. Vi inviterer deg til å dykke dypere inn i våre ressurser og utforske videre dynamikken i ekstern gjeld og dens innvirkning på globale økonomier.

Utenlandsgjeld Malta — FAQ

Hva er dagens Utenlandsgjeld i Malta?

Dagens Utenlandsgjeld i Malta er 199,75 Mrd. EUR per 1.6.2026.

Hvordan har Utenlandsgjeld i Malta endret seg nylig?

Utenlandsgjeld i Malta steg fra 199,56 Mrd. EUR (1.3.2026) til 199,75 Mrd. EUR (1.6.2026).

Hva er all-time high for Utenlandsgjeld i Malta?

All-time high for Utenlandsgjeld i Malta var 199,75 Mrd. EUR den 1.6.2026.

Hva er all-time low for Utenlandsgjeld i Malta?

All-time low for Utenlandsgjeld i Malta var 1,59 Mrd. EUR den 1.12.1994.

Hva er det historiske gjennomsnittet for Utenlandsgjeld i Malta?

Det historiske gjennomsnittet for Utenlandsgjeld i Malta er 96,29 Mrd. EUR fra 1.12.1994 til 1.6.2026.

Hvor kommer Utenlandsgjeld-data for Malta fra?

Utenlandsgjeld-data for Malta kommer fra Central Bank of Malta og publiseres på Eulerpool.

Flere verktøy og analyser

Gratis verktøy og markedsdata fra Eulerpool.

Aksjefinner

Screene 20.000+ aksjer verden over med over 1.000.000 datapunkter.

Insiderkjøp

Spor insider-kjøp og -salg i sanntid.

Superinvestorer

Følg porteføljer fra verdens største investorer

Dividendekalender

Planlegg passiv inntekt med utbetalingsdatoer for dividender.

Resultatkalender

Kvartalstall med dato og klokkeslett samlet på ett sted.

Økonomisk kalender

Økonomiske hendelser og datautgivelser fra 200+ land.

Kongresstracker

STOCK Act-innberetninger fra medlemmer av den amerikanske Kongressen

Fear & Greed Index

Markedsstemningsindikator

Krypto Fear & Greed Index

Krypto markedssentiment

Idéer

Kuraterte aksjelister etter strategi, indeks og land.

Sektorer

Toppaksjer sortert etter bransje og sektor.

Land

Aksjemarkedene og toppselskaper etter land.

Strategi

Beprøvde investeringsstrategier med historisk avkastning.

Indeks

Ytelse og sammensetning av større aksjeindekser.

ETFs

9 000+ ETF-er etter tilbyder, aktivaklasse og indeks.

Krypto

Livepriser og markedsverdi for de største coinene.

Råvarer

Gold, oil, gas, metals, agriculture and electricity prices.

Valuta

Live valutakurser for de viktigste valutaparene.

Ordbok

Omfattende børsleksikon for finansielle termer og aksjebegreper

Blog

Nyheter, partnerskap og produktkunngjøringer