Offentlige inntekter Kroatia
Siste Offentlige inntekter-tall for Kroatia
Kurs
10,33 Mrd. EUR
Endring +/-
-1,48 Mrd. EUR
Prosentvis endring
-12,55 %
Gjennomsnitt
5,36 Mrd. EUR
All-time high
11,93 Mrd. EUR
1.9.2025
All-time low
2,34 Mrd. EUR
1.3.1999
Den nåværende verdien av Offentlige inntekter i Kroatia er 10,33 Mrd. EUR. Offentlige inntekter i Kroatia falt til 10,33 Mrd. EUR den 1.3.2026, etter at det var 11,82 Mrd. EUR den 1.12.2025. Fra 1.3.1999 til 1.3.2026 var gjennomsnittlig BNP i Kroatia 5,36 Mrd. EUR. Tidenes høyeste verdi ble nådd den 1.9.2025 med 11,93 Mrd. EUR, mens den laveste verdien ble registrert den 1.3.1999 med 2,34 Mrd. EUR.
Offentlige inntekter i Kroatia falt 2. 1.3.2026 fra 11,82 Mrd. EUR den 1.12.2025 til 10,33 Mrd. EUR. Offentlige inntekter i Kroatia var i gjennomsnitt 5,36 Mrd. EUR fra 1.3.1999 til 1.3.2026, nådde en all-time høyde på 11,93 Mrd. EUR den 1.9.2025, og en rekordlav på 2,34 Mrd. EUR den 1.3.1999.
Offentlige inntekter
Offentlige inntekter
3 år
5 år
10 år
25 år
Maks
Offentlige inntekter Historie
| Dato | Verdi |
|---|---|
| 10,33 Mrd. EUR | |
| 11,82 Mrd. EUR | |
| 11,93 Mrd. EUR | |
| 10,56 Mrd. EUR | |
| 9,4 Mrd. EUR | |
| 10,8 Mrd. EUR | |
| 10,79 Mrd. EUR | |
| 9,54 Mrd. EUR | |
| 8,44 Mrd. EUR | |
| 9,85 Mrd. EUR |
Lignende makroindikatorer til Offentlige inntekter
Asylsøknader
Månedlig
Korrupsjonsindeks
Årlig
Korrupsjonsrangering
Årlig
Militærutgifter
Årlig
Offentlig gjeld
Månedlig
Offentlig gjeld til BNP-forhold
Årlig
Offentlige utgifter
Kvartal
Offentlige utgifter til BNP
Årlig
Statsbudsjett
Årlig
Statsutgifter
Kvartal
Verdi av statsbudsjettet
Kvartal
Offentlige inntekter
Regjeringsinntekter refererer til alle inntekter regjeringen mottar, inkludert skatter, tollavgifter, inntekter fra statseide foretak, kapitalinntekter og utenlandsk bistand. Regjeringsinntekter er en del av beregningen av regjeringens budsjettbalanse.
Makrosider for andre land i Europa
Hva er Offentlige inntekter?
Velkommen til Eulerpool, din pålitelige kilde for makroøkonomiske data. I denne artikkelen skal vi dykke dypt inn i kategorien "Statens inntekter", en essensiell del av økonomisk analyse og planlegging. Statens inntekter, også kjent som offentlige inntekter, spiller en sentral rolle i forståelsen av et lands økonomiske helse og dens evne til å finansiere offentlige tjenester og prosjekter. Når vi snakker om statens inntekter, refererer vi til alle former for inntekter som en regjering mottar. Disse inntektene kan komme fra ulike kilder, inkludert skatteinntekter, avgifter, statlig eierskap og internasjonale overføringer. Statens evne til å generere inntekter er kritisk for å kunne tilby tjenester som helsevesen, utdanning, infrastruktur og nasjonal sikkerhet. La oss se nærmere på de ulike komponentene av statens inntekter og deres betydning. Skatteinntekter utgjør ofte den største andelen av statens inntekter. Disse kan deles inn i direkte og indirekte skatter. De direkte skattene inkluderer blant annet inntektsskatt, selskapsskatt og formuesskatt. Inntektsskatten er en prosentandel av borgernes inntekter, og den bidrar betydelig til statskassen. Selskapsskatt er en annen viktig inntektskilde som pålegges bedrifters overskudd. Videre har vi formuesskatt som er en skatt på netto eiendeler over en viss terskel. Indirekte skatter omfatter merverdiavgift (MVA) og tollavgifter. MVA er en skatt på varer og tjenester som forbrukerne betaler ved kjøp, mens tollavgiftene legges på importerte varer. En annen viktig kilde til statens inntekter er avgifter. Eksempler på dette inkluderer veiavgifter, avgifter på alkohol og tobakk, samt miljøavgifter. Disse avgiftene har ofte et formål utover bare å generere inntekter; de brukes også til å styre atferd og oppmuntre til samfunnsvennlig adferd. For eksempel kan høyere avgifter på tobakk og alkohol bidra til å redusere forbruket av disse produktene, mens miljøavgifter kan stimulere til mer miljøvennlige valg. Statlig eierskap og statlige investeringer utgjør en annen betydelig del av inntektene. Mange land har betydelige inntektskilder gjennom statlig eierskap i selskaper eller direkte investeringer i ulike sektorer, som energi, telekommunikasjon og transport. Avkastningen fra disse investeringene bidrar også til statens inntekter. For eksempel har Norge en betydelig andel av sine inntekter fra olje- og gassindustrien gjennom statseide selskaper som Equinor. Internasjonale overføringer og bistand utgjør også en del av statens inntekter, spesielt i utviklingsland. Disse kan komme i form av direkte økonomisk bistand fra andre land, lån fra internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken, og donasjoner fra globale organisasjoner. Slike overføringer er ofte øremerket for spesifikke prosjekter eller formål, som infrastrukturutvikling eller helseprogrammer. Offentlige inntekter og deres forvaltning har direkte konsekvenser for økonomisk stabilitet og vekst. Effektiv innkreving og forvaltning av statens inntekter er kritiske for å sikre at offentlige tjenester kan opprettholdes og forbedres. Mangelfull forvaltning kan føre til underskudd og økt offentlig gjeld, som igjen kan svekke tilliten i finansmarkedene og føre til høyere lånekostnader. Regjeringens budsjettpolitikk er nært knyttet til inntektsnivået. En balanse mellom inntekter og utgifter er essensiell for økonomisk stabilitet. I tider med økonomisk oppgang kan høyere skatteinntekter og reduserte sosiale utgifter bidra til et overskudd, noe som igjen kan brukes til å betale ned offentlig gjeld eller investeres i fremtidig vekst. I motsetning kan en nedgangskonjunktur føre til lavere inntekter og høyere utgifter til sosiale støtteordninger, noe som kan resultere i underskudd som må finansieres gjennom lån. Bærekraftig inntektspolitikk inkluderer også tiltak som sikrer rettferdig og effektiv beskatning. Dette betyr blant annet å bekjempe skatteunndragelse og skatteflukt, samt å sikre at skattelover og -regler er rettferdige og effektive. Det er også viktig å vurdere skattesystemets påvirkning på økonomisk vekst og fordeling. Progressiv beskatning, hvor de med høyere inntekter betaler en større andel av sin inntekt i skatt, kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller og sikre at de mest sårbare gruppene i samfunnet får nødvendig støtte. Vi i Eulerpool har som mål å tilby nøyaktige og oppdaterte data om statens inntekter, slik at du kan få en dypere forståelse av dette essensielle økonomiske aspektet. Vårt omfattende datamateriale og brukervennlige grensesnitt gjør det enkelt for deg å følge med på utviklingen i statens inntekter over tid, samt sammenligne ulike lands inntektsstrukturer. Oppsummert spiller statens inntekter en essensiell rolle i en nasjons økonomi. Gjennom ulike skatter, avgifter, statlig eierskap og internasjonale overføringer sikrer regjeringen midler til å finansiere offentlige tjenester og prosjekter. Effektiv forvaltning av disse inntektene er avgjørende for økonomisk stabilitet og vekst. Vi oppfordrer deg til å utforske våre ressurser på Eulerpool for en mer detaljert innsikt i statens inntekter og deres betydning for makroøkonomisk analyse.
Offentlige inntekter Kroatia — FAQ
Hva er dagens Offentlige inntekter i Kroatia?
Dagens Offentlige inntekter i Kroatia er 10,33 Mrd. EUR per 1.3.2026.
Hvordan har Offentlige inntekter i Kroatia endret seg nylig?
Offentlige inntekter i Kroatia falt fra 11,82 Mrd. EUR (1.12.2025) til 10,33 Mrd. EUR (1.3.2026).
Hva er all-time high for Offentlige inntekter i Kroatia?
All-time high for Offentlige inntekter i Kroatia var 11,93 Mrd. EUR den 1.9.2025.
Hva er all-time low for Offentlige inntekter i Kroatia?
All-time low for Offentlige inntekter i Kroatia var 2,34 Mrd. EUR den 1.3.1999.
Hva er det historiske gjennomsnittet for Offentlige inntekter i Kroatia?
Det historiske gjennomsnittet for Offentlige inntekter i Kroatia er 5,36 Mrd. EUR fra 1.3.1999 til 1.3.2026.
Hvor kommer Offentlige inntekter-data for Kroatia fra?
Offentlige inntekter-data for Kroatia kommer fra Croatian National Bank og publiseres på Eulerpool.
Flere verktøy og analyser
Gratis verktøy og markedsdata fra Eulerpool.
Aksjefinner
Screene 20.000+ aksjer verden over med over 1.000.000 datapunkter.
Insiderkjøp
Spor insider-kjøp og -salg i sanntid.
Superinvestorer
Følg porteføljer fra verdens største investorer
Dividendekalender
Planlegg passiv inntekt med utbetalingsdatoer for dividender.
Resultatkalender
Kvartalstall med dato og klokkeslett samlet på ett sted.
Økonomisk kalender
Økonomiske hendelser og datautgivelser fra 200+ land.
Kongresstracker
STOCK Act-innberetninger fra medlemmer av den amerikanske Kongressen
Fear & Greed Index
Markedsstemningsindikator
Krypto Fear & Greed Index
Krypto markedssentiment
Idéer
Kuraterte aksjelister etter strategi, indeks og land.
Sektorer
Toppaksjer sortert etter bransje og sektor.
Land
Aksjemarkedene og toppselskaper etter land.
Strategi
Beprøvde investeringsstrategier med historisk avkastning.
Indeks
Ytelse og sammensetning av større aksjeindekser.
ETFs
9 000+ ETF-er etter tilbyder, aktivaklasse og indeks.
Krypto
Livepriser og markedsverdi for de største coinene.
Råvarer
Gold, oil, gas, metals, agriculture and electricity prices.
Valuta
Live valutakurser for de viktigste valutaparene.
Ordbok
Omfattende børsleksikon for finansielle termer og aksjebegreper
Blog
Nyheter, partnerskap og produktkunngjøringer