Befolkning Island

Siste Befolkning-tall for Island

Kurs

394 300

Endring +/-

+4 900

Prosentvis endring

+1,26 %

Gjennomsnitt

268 735,82

All-time high

394 300,00

1.1.2026

All-time low

170 000,00

1.1.1960

Den nåværende verdien av befolkningen i Island er 394 300 . Befolkningen i Island økte til 394 300 den 1.1.2026, etter at den var 389 400 den 1.1.2025. Fra 1.1.1960 til 1.1.2026 var den gjennomsnittlige BNP i Island 268 735,82 . Den høyeste noensinne ble nådd den 1.1.2026 med 394 300,00 , mens den laveste verdien ble registrert den 1.1.1960 med 170 000,00 .

Kilde: EUROSTAT

Befolkning i Island steg 2. 1.1.2026 fra 389 400 den 1.1.2025 til 394 300. Befolkning i Island var i gjennomsnitt 268 735,82 fra 1.1.1960 til 1.1.2026, nådde en all-time høyde på 394 300,00 den 1.1.2026, og en rekordlav på 170 000,00 den 1.1.1960.

Befolkning

Befolkning

  • 3 år

  • 5 år

  • 10 år

  • 25 år

  • Maks

Befolkning
Dato
Befolkning
1. jan. 2019
357 000,00 base
1. jan. 2020
364 100,00 base
1. jan. 2021
368 800,00 base
1. jan. 2022
376 200,00 base
1. jan. 2023
387 800,00 base
1. jan. 2024
383 600,00 base
1. jan. 2025
389 400,00 base
1. jan. 2026
394 300,00 base
Hent disse dataene via Eulerpool API

Befolkning Historie

Befolkning — Historie
DatoVerdi
394 300
389 400
383 600
387 800
376 200
368 800
364 100
357 000
348 500
338 300

Lignende makroindikatorer til Befolkning

Befolkning

Befolkningen i Island utgjør mindre enn 0,01 prosent av verdens totale befolkning, noe som tilsier at én person av hver 21 834 mennesker på planeten er bosatt på Island.

Hva er Befolkning?

Kategorien ‘Befolkning’ på eulerpool: En Dyptgående Analyse og Hvordan Demografi Påvirker Makroøkonomiske Trender På eulerpool, en prominent og sofistikert plattform for visning av makroøkonomiske data, er vår målsetting å levere omfattende og presise analyser som bistår våre brukere i å forstå komplekse økonomiske sammenhenger. Et avgjørende element innen makroøkonomi er befolkningsdynamikk, og derfor presenterer vi denne grundige gjennomgangen av kategorien ‘Befolkning’, som utforsker viktige demografiske faktorer og deres innvirkning på økonomien. Befolkningens størrelse og vekst spiller en grunnleggende rolle i utformingen av et lands økonomi. Økninger i befolkningen kan føre til høyere økonomisk vekst ettersom flere individer deltar i arbeidsstyrken, leser på høyskoler og universiterer, og konsumerer varer og tjenester. Samtidig kan en aldrende befolkning påføre økonomiske utfordringer, som økte offentlige utgifter til helse- og trygdesystemer. Et sentralt aspekt i befolkningens analyse er fødselsraten, som indikerer antallet levendefødte barn per tusen innbyggere per år. Historisk sett har fødselsraten hatt en sterk korrelasjon med økonomisk utvikling. Land med høye fødselsrater er ofte preget av yngre befolkninger og potensielt rask økonomisk vekst, men står samtidig overfor utfordringer knyttet til utdannelse, sysselsetting og helsevesen. På den andre siden har mange utviklede land opplevd et fall i fødselsraten, noe som kan føre til en aldrende befolkning og økt avhengighet av yngre arbeidstagere. Dødelighetsrate, som refererer til antall dødsfall per tusen innbyggere per år, er en annen kritisk indikator. En lavere dødelighetsrate reflekterer ofte bedre levekår, tilgang til helsetjenester, og høyere livskvalitet. Når dødelighetsraten faller uten tilsvarende fall i fødselsraten, kan det føre til befolkningsvekst, hvilket krever tilpassede økonomiske og sosiale strategier for bærekraftig utvikling. Migrasjon spiller også en vital rolle i befolkningsanalyse. Nettoinnvandring – forskjellen mellom antall personer som innvandrer og utvandrer i løpet av et år – kan ha betydelige innvirkninger på økonomien. Innvandring kan avhjelpe arbeidskraftmangel, spesielt i sektorer med lav fødselsrate og aldrende befolkning. Samtidig kan høy innvandring utfordre infrastrukturen og sosiale tjenester hvis ikke integrationspolitikker er tilstrekkelige. Alderssammensetning er en annen viktig komponent, og den demografiske overgangsmodellen er en nyttig teoretisk rammeverk for å forstå forandringer i aldersfordelingen. Den beskriver overgangen fra høye fødsels- og dødsrater til lave rater som resultater av økonomisk og sosial utvikling. I forskjellige faser av denne overgangsmodellen kan forskjellige økonomiske strategier være nødvendige; for eksempel kan en ung befolkning kreve investeringer i utdannelse og jobbskapingsinitiativ, mens en eldre befolkning krever fokus på pensjonssystemer og helsevesen. Utdanningsnivået blant befolkningen er en faktor som interagerer tett med makroøkonomiske indikatorer. Høyere utdanning korrelerer ofte med høyere produktivitet, innovasjon og økonomisk vekst. Utdanningsinvesteringer kan derfor sees som langsiktige investeringer som gir økonomiske fordeler utover den direkte arbeidsmarkedseffekten, inkludert forbedret sosial mobilitet og reduserte ulikheter. Urbanisering er et globalt fenomen med direkte konsekvenser for økonomisk utvikling. Når flere mennesker flytter til urbane områder, skapes det en konsentrasjon av arbeidskraft og konsumentmarkeder, som fremmer næringsutvikling og innovasjon. På den andre siden kan rask urbanisering føre til utfordringer som boligmangel, trafikkproblemer og økt krav på offentlig infrastruktur. En annen relevant faktor innen befolkningsanalyse er familiestørrelse og husholdningsstruktur. Mindre husholdninger påvirker forbruksmønstre, bolignachspørsel og servicebehov, noe som har direkte innvirkning på økonomiske strategier og planlegging. Endringer i familiemønstre, som høyere andel enslige og redusert fødselsrate, kan også kreve justeringer i økonomiske og sosiale politikk. Til slutt er det viktig å betrakte befolkningshelse som en makroøkonomisk indikator. Helsetilstanden til en befolkning påvirker arbeidsstyrkens produktivitet og landets økonomiske ytelse. Offentlige helseinitiativer, immuniseringsprogrammer, og tilgang på helsetjenester er avgjørende for å opprettholde en sunn og produktiv befolkning, og dermed en bærekraftig økonomisk vekst. I sammenfatning er befolkning en essensiell makroøkonomisk kategori som gir innsikt i flere forskjellige, men sammenhengende faktorer som former økonomien. På eulerpool streber vi etter å gi våre brukere dybdeanalyse og klare data som gjør det mulig å forstå komplekse demografiske trender og deres økonomiske implikasjoner. Ved å integrere variabler som fødselsrate, dødelighetsrate, migrasjon, alderssammensetning, utdanning, urbanisering, familiemønstre og folkehelse i vår analyse, sikrer vi at våre brukere kan gjøre informerte beslutninger basert på en helhetlig forståelse av befolkningsdynamikk og økonomisk virkning.

Befolkning Island — FAQ

Hva er dagens Befolkning i Island?

Dagens Befolkning i Island er 394 300 per 1.1.2026.

Hvordan har Befolkning i Island endret seg nylig?

Befolkning i Island steg fra 389 400 (1.1.2025) til 394 300 (1.1.2026).

Hva er all-time high for Befolkning i Island?

All-time high for Befolkning i Island var 394 300,00 den 1.1.2026.

Hva er all-time low for Befolkning i Island?

All-time low for Befolkning i Island var 170 000,00 den 1.1.1960.

Hva er det historiske gjennomsnittet for Befolkning i Island?

Det historiske gjennomsnittet for Befolkning i Island er 268 735,82 fra 1.1.1960 til 1.1.2026.

Hvor kommer Befolkning-data for Island fra?

Befolkning-data for Island kommer fra EUROSTAT og publiseres på Eulerpool.

Flere verktøy og analyser

Gratis verktøy og markedsdata fra Eulerpool.