BioNTechs Gewinneinbruch translates to "BioNTechs fall i inntekter" or "BioNTechs nedgang i fortjeneste" in Norwegian. The full heading would be: "BioNTechs nedgang i fortjeneste: Mindre vaksine, mindre skatter"

I løpet av de siste to årene har det Mainz-baserte selskapet BioNTech satt nye standarder med sine COVID-19-vaksiner. Men nå etterlater den avtagende pandemivirksomheten synlige spor i regnskapene. Årsregnskapet for 2023 viser en markant nedgang i både fortjeneste og omsetning, noe som påvirker ikke bare utviklingen av selskapet, men stiller også kommunale finansbudsjett i Rheinland-Pfalz overfor utfordringer. Lokalpolitikere konfronteres med synkende skatteinntekter, særlig i byene Mainz og Idar-Oberstein, BioNTechs bastioner. Med et nettoresultat på 930,3 millioner euro for året 2023 registrerer BioNTech en drastisk nedgang sammenlignet med 9,4 milliarder euro året før. Omsetningen falt fra 17,3 milliarder euro året før til 3,8 milliarder euro. Dette tilskrives blant annet nedskrivninger hos den amerikanske partneren Pfizer. For 2024 forventer BioNTech en anslått omsetning på mellom 2,5 og 3,1 milliarder euro. På børsen gjenspeiles denne utviklingen: BioNTechs aksjer falt på den amerikanske børsen med seks prosent til 88,49 US-dollar. Dette setter aksjekursen godt under toppverdiene på over 460 dollar som ble registrert under pandemien. Et sammenligning av de levert COVID-19-vaksinedoser illustrerer det krympende virksomheten. I 2021 leverte selskapet omtrent 2,6 milliarder doser, i 2022 rundt 2 milliarder og i 2023 bare over 400 millioner. I Rheinland-Pfalz merkes nedgangen hos BioNTech også på de kommunale budsjettene. De kommunale skatteinntektene sank med omtrent 13 prosent til 5,9 milliarder euro, en verdi som hovedsakelig er forårsaket av kollapsen i inntektene fra næringsbeskatning. I Mainz for eksempel sank disse med 83 prosent til 217 millioner euro, i Idar-Oberstein med 58 prosent. BioNTech selv planlegger å øke sine forsknings- og utviklingsutgifter for å gjøre spesielt fremskritt innen onkologi. I 2023 ble det investert rundt 1,8 milliarder euro i forskning, hvor størstedelen gikk til kreftforskning. Målet er å lansere det første kreftmedikamentet innen 2026, samt å oppnå godkjenninger i ti indikasjoner innen 2030. Det er for tiden 22 kliniske studier i pipeline, med syv av dem i de avanserte fasene 2 og 3. Mens BioNTech er finansielt godt posisjonert for å fortsette sin langsiktige strategi, posisjonerer Rheinland-Pfalz seg fortsatt som et bioteknologisk senter. Legemiddelgiganten Eli Lilly planlegger for eksempel å bygge en ny produksjonsstasjon for legemidler i Alzey, der politiske størrelser som forbundskansler Olaf Scholz forventes å delta i grunnsteinsnedleggelsen. Studier tyder på potensialet for Rheinland-Pfalz som en fremtidig bioteknologisk hub, men ser også behov for optimalisering i ulike områder.